Kravet til ”god vandel” i yrkestransportloven

Det følger av yrkestransportloven § 4 at persontransport mot betaling bare kan skje dersom man har løyve. For å få tildelt løyve må man blant annet ha såkalt ”god vandel”. Rent umiddelbart fremstår det som noe uklart hva som faktisk ligger i dette begrepet.

Hva som ligger i begrepet ”god vandel” er noe presisert i forskrift til yrkestransportloven. Det følger av forskriften at kravet til vandel ikke er oppfylt dersom man er fradømt retten til å drive næringsvirksomhet, eller ilagt straff for en alvorlig lovovertredelse, herunder på det handelsmessige område, eller er ilagt straff for alvorlige overtredelse av bestemmelser vedrørende kjøre-, hviletid, trafikksikkerhet m.v. 

Bestemmelsen sikter ikke til ”plettfri vandel” eller ”ren vandel”, men til ”god vandel”. Etter alkoholloven er for eksempel kravet til bevillingshaver at vedkommende har ”uklanderlig vandel” i forhold til alkohollovens bestemmelser og annet tilknyttet lovverk, som skatte- og avgiftslovgivning. Vi ser altså at begrepsbruken er noe ulik og rettslig sett har nyansene betydning.

Selv etter presiseringen som fremkommer i forskriften er det imidlertid vanskelig å få en klar forståelse av hva som ligger i begrepet ”god vandel”.  Det er imidlertid klart at det ikke kreves ”plettfri vandel” eller ”ren vandel”. Innholdsmessig innebærer dette at en løyvehaver kan ha begått noen uregelmessigheter, både av straffbar og eventuelt skattemessig art. Det går imidlertid en grense for innholdet eventuelle uregelmessige handlinger før det kan få en konsekvens for løyvet. Har man begått en alvorlig lovovertredelse vil drosjeeieren ikke oppfylle kravet til ”god vandel”.

Det foreligger begrenset med konkrete holdepunkter i forhold til hva som ligger i alvorlig lovovertredelse. Det må bli opp til domstolene å fastsette grensene for innholdet i dette. Etter vårt syn bør det uansett ha betydning hvordan måten straffen er ilagt på. For eksempel ved tilståelse, eller eventuelt en manglende tilståelse. Graden av utvist skyld bør også være relevant. Dersom en handling har medført brudd på flere lover, og man allerede er blitt straffet for dette, mener vi man må se på den totale reaksjonen, inklusive en eventuell løyveinndragning. Også tidsmomentet mener vi vil ha betydning. Gjelder forholdet noe som er skjedd lang tid tilbake, og man i mellomtiden ikke er blitt straffet på ny, bør dette også hensyntas i forbindelse med vurderingen av vilkåret til ”god vandel” i yrkestransportloven.

Fremgangsmåten ved vurdering av rett til løyve

Når Næringsetaten har vurdert søknad om drosjeløyve skal næringsetaten treffe vedtak. Næringsetaten plikter å begrunne avgjørelsen. Det betyr at hvis Næringsetaten nekter en person å få drosjeløyve, må etaten forklare hvorfor de avslår i akkurat dette tilfellet.
Den som søker har anledning til å klage på et avslag. Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt man får melding om vedtaket. Klagefristen løper fra det tidspunktet drosjeeier får underretning om vedtaket. Det vil som regel være den dagen man får brevet hjem i postkassen. Det er som regel to til tre dager etter at brevet er poststemplet. Det kan derfor være lurt å ta vare på konvolutten fra Næringsetaten.

I disse dager er det ca. 90 drosjeeiere som har fått brev der Næringsetaten varsler at de vurderer å trekke drosjeløyve tilbake. Etter mottakelsen av svarbrevet fra drosjeeieren skal Næringsetaten vurdere de svarene de har fått inn. For at kommentarene skal komme i betraktning må kommentarene være skriftlig. I de sakene Næringsetaten mener drosjeeieren ikke har god vandel, vil Næringsetaten varsle drosjeeieren om at Næringsetaten vurderer å trekke løyvet tilbake. Drosjeeieren vil da få en ny frist på 14 dager til å uttale seg. Etter dette kan Næringsetaten treffe vedtak om å trekke løyvet tilbake. Næringsetaten plikter også i dette tilfellet å begrunne avgjørelsen.

De som er uenig i Næringsetatens vedtak kan klage på Næringsetatens avgjørelse. Klagefristen er tre uker. Igjen løper klagefristen fra det tidspunktet drosjeeier får underretning om vedtaket. Klagen skal sendes til Næringsetaten. Næringsetaten vil sende klagen videre til overordnet forvaltningsorgan. I saker som gjelder tilbakekall av drosjeløyve er overordnet organ klagenemnda i fylkeskommunen. Det er de som skal avgjøre klagesaken. Det følger av forvaltningsloven at en klage skal behandles innen rimelig tid. Som en tommelfingerregel kan man si at klagen skal være behandlet innen tolv uker. I praksis tar det dessverre ofte lenger tid enn det.

En sak som dreier seg om spørsmålet om en drosjeeier skal miste løyve er en alvorlig sak. Når en drosjeeier mister løyvet mister han også levebrødet sitt. Et spørsmål som naturlig dukker opp, er derfor spørsmålet om en klage fører til at man ikke mister løyvet før saken er endelig avgjort? Spørsmålet om drosjeeier mister løyvet selv om han klager på avgjørelsen blir vurdert i hver enkelt sak. Det betyr at hvis Næringsetaten vurderer saken som alvorlig nok, vil drosjeeieren kunne risikere at han mister løyvet selv om drosjeeieren klager på avgjørelsen.

Hvis klagenemnda i fylkeskommunen endrer vedtaket til fordel for drosjeeieren er alt vel. Da mister jo ikke drosjeeier drosjeløyvet likevel. Da har man i utgangspunktet også krav på dekning av utgifter til advokat. Hvis drosjeeieren derimot taper saken i klagenemnda, må drosjeeieren reise sak for domstolen hvis han ønsker å forfølge sin rett. Her er fristen litt lenger enn for å klage. Frist for å bringe saken inn for domstolen er to måneder. Fristen begynner igjen å løpe fra det tidspunkt drosjeeieren fikk melding om vedtaket. Det er som tidligere nevnt lurt å være i forkant i forhold til tidsfristen.  Det skal helt til slutt legges til at hvor mye av saken domstolene kan overprøve er omtvistet.

Ove Aurstad er advokat/partner i Advokatfirmaet Aurstad & Co AS, og har arbeidet med saker relatert til drosjebransjen siden 90-tallet.