Skattemyndighetenes standpunkt til denne problemstillingen er at en drosjeeier skal lønnsbeskattes for inntekten på lik linje med andre sjåfører og ansatte når:

* han selv ikke holder driftsmiddelet (bilen),
* han ikke er ansvarlig for driftsutgiftene,
* han mottar honorar for kjøringen i prosent av totalt innkjørt beløp,
* erstatningsansvaret for skade påhviler den som eier bilen (altså ikke sjåføren),
* oppdraget ikke kan relateres til egen virksomhet,
* oppdragene kommer fra sentral eller holdeplass som øvrige oppdrag (da ikke oppdrag tilknyttet egen virksomhet)

Dette innebærer at den utførende drosjeeier, når disse vilkårene er oppfylt, ikke skal fakturere for utført arbeid for andre drosjeeiere, men motta lønn på lik linje med øvrige ansatte. For arbeidsgiver (den ikke-utførende drosjeeier) påløper imidlertid arbeidsgiveravgift som beregnes av brutto lønn.

Dersom drosjeeier benytter egen bil og for øvrig driver på egen regning og risiko vil situasjonen være annerledes. Som et eksempel kan nevnes en drosjeeier som kjører maxitaxi, og som får en skade som setter bilen ut av spill. Som følge av skaden kan hans maxitaxi ikke benyttes. Han kontakter da andre drosjeeiere, og gir disse i oppdrag å frakte hans kunder. Oppgjøret mellom partene skjer i slike tilfeller ved at faktura utstedes til oppdragsgiver (drosjeeieren med maxitaxi) og beskattes av oppdragstaker som næringsinntekt. Faktura utstedes i slikt tilfelle med merverdiavgift.

Dersom sjåføren i maxitaxien imidlertid blir akutt syk, og en annen drosjeeier overtar som sjåfør og den syke drosjeeiers bil benyttes, vil utgangspunktet være at drosjeeieren (”vikaren”) da skal beskattes for den lønnsinntekten han opptjener for kjøringen.

Det behøver ikke å være negativt å ha deler av inntekten som lønnsinntekt, selv om man hovedsakelig har næringsinntekt fra egen virksomhet. Dette fordi inntekt i form av lønn gir rett til såkalt minstefradrag. Følgende eksempler kan belyse forskjellen:

Tabellen viser at samlet lik total inntekt medfører en lavere skatt ved delvis lønn, og ikke kun næringsinntekt. Eksempel 1 og 2 viser henholdsvis ulike inntektsgrunnlag. Besparelsen som oppnås dersom tjenesten utføres som arbeidstaker, skyldes hovedsakelig at det påløper arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver, i motsetning til de tilfeller hvor det er korrekt å utstede faktura med merverdiavgift fra næringsdrivende. Det viktige er at inntekten bokføres og innrapporteres korrekt hos begge parter, for å unngå fremtidige spørsmål ved et bokettersyn, og i form av unødvendige kostnader til tilleggsskatt m.v.

Hovedforskjellen skyldes at vanlige lønnsmottakere (arbeidstakere) kan nyte godt av minstefradraget som reduserer grunnlaget for beregning av alminnelig inntekt. Av hensyn til beskatningen bør det derfor ikke opptjenes lønnsinntekt fra andre drosjeeierne som går ut over et lønnsinntektsnivå som innebærer full utnyttelse av minstefradraget. For inntektsåret 2009 utgjør maksimalt minstefradrag kr. 70.350. Dette minstefradraget oppnås ved en lønnsinntekt på anslagsvis. kr 195.000. 

Med andre ord vil det i de tilfeller hvor lønnsinntekten ikke overstiger minstefradraget, være lønnsomt for både arbeidsgiver (som betaler arbeidsgiveravgift) og drosjeeier som i disse tilfeller opptrer som arbeidstaker, at inntekten korrekt innrapporteres som lønn, og ikke som næringsinntekt. Drosjeeiere vil dermed kunne oppnå skattemessige fordeler ved delvis å arbeide som sjåfør for andre drosjeeiere.

Anders Christensen er advokat i Advokatfirmaet Aurstad & Co AS, og arbeider med bokettersyn og skattekrimsaker, herunder innen drosjebransjen, enten som advokat i skattesaker, eller forsvarer i straffesaker.