Den klare hovedregel er at gevinst ved kjøp og salg av verdipapirer skattlegges som ”vanlig” kapitalinntekt, altså opptil 28 % skatt av inntekten.
Denne artikkelen tar opp spørsmålet når aksjegevinster ikke lenger utgjør såkalt passiv kapitalinntekt, men innebærer beskatning som næringsinntekt (virksomhetsinntekt). Dersom skattemyndighetene anser deg som næringsdrivende, vil det beregnes personinntekt i form av trygdeavgift og eventuell toppskatt. Dette kan innebære en beskatning på over 50 %.
Vilkårene for grensen mellom passiv kapitalinntekt og næringsinntekt er definert som følger av skattemyndighetene:

- Verdipapirhandelen bærer preg av å være systematisk og vedvarende
- Antall transaksjoner er omfattende, og transaksjonshyppigheten er stor
- Formålet har i det vesentlige vært å oppnå kortsiktige gevinster mer enn passiv kapitalavkastning ut fra langsiktige mål.

Det viktigste momentet for grensen mellom passiv kapitalforvaltning og virksomhetsinntekt er aktivitetens omfang, altså hvor ofte og hvor mye du handler for. Husk at det ikke bare er din egen aktivitet som er av betydning, men også den aktivitet andre utfører på dine vegne relatert til investeringene.

Som om ikke det er nok, fremgår det i en dom fra lagmannsretten at en oppnådd avkastning ut over ”normal avkastning” i noen tilfeller kan anses som næringsinntekt/virksomhet. Mange investorer kan derfor være omfattet av en høyere beskatning enn 28 %, uten selv å være klar over det.

Dette er likevel et område av skatteretten hvor det oppstår en rekke konkrete valgmuligheter. Du kan velge å tilpasse inntekten til de konkrete innslagspunkter for beregning av skatt. Inntekt opp til toppskatt utgjør et tillegg på 10,7 %, til sammen opptil 38,7 %. Men for denne høyere beskatningen oppnås pensjonspoeng. Du kan også tilpasse den årlige inntekten ved å velge hvilke aksjer som selges. Dette kan gjøres da inntekten er skattepliktig først ved realisasjon av de enkelte verdipapirene. Videre er det nettoinntekten i virksomheten som skal beskattes. Dette betyr at skattemessige tilpasninger kan foretas ved å vurdere salg av de verdipapirer som gjennom året  gir den ønskede nettoinntekt. Merk at også øvrige inntekter kan ha betydning i denne sammenheng, for eksempel annen lønnsinntekt.

En annen mulighet er å omdanne virksomheten til et aksjeselskap. Dette kan gjøres skattefritt etter nærmere regler, og bør vurderes dersom verdipapirene det investeres i omfattes av fritaksmetoden.  Fritaksmetoden kommer vi tilbake til i en senere artikkel, men som kjent innebærer metoden at en del verdipapirer ikke er skattepliktig når handelen foregår via et aksjeselskap. På den måten opprettholdes tilnærmet 28 % beskatning. Faren ved å foreta en omdanning er dersom skattemyndighetene ikke mener investeringene oppfyller vilkårene for virksomhet. Ved et slikt tilfelle er overdragelsen av verdipapirene til eget aksjeselskap en skattepliktig realisasjon. For å eliminere denne risikoen kan skattemyndighetene på forhånd drøfte det konkrete tilfelle, i en bindende forhåndsuttalelse. Dersom vilkårene for virksomhet foreligger, opprettholdes som hovedregel beskatningen som passiv kapitalinntekt.

Vårt klare råd for dere som er i tvil er; avklar din skattemessige posisjon og foreta de korrekte veivalg så tidlig som mulig.

Anders Christensen er advokat/partner i Advokatfirmaet Aurstad & Co AS og bistår næringsdrivende og privatpersoner med skatte- og avgiftsrelaterte spørsmål, både i forhold til planlegging, skattesaker i form av klagesaker og rettslige prosesser overfor skattemyndighetene, og som forsvarer i straffesaker relatert til skatte- og avgiftsunndragelser.